122 bestillinger pr 15/05 2024
KORT OM BOKEN
Hvordan hedrer man en aldrende svilleløper-legende, og hva går gjennom hodet på
jubilanten i påvente av den store anledningen?
I denne boken stiller vi flere spørsmål enn vi får svar, men til gjengjeld
får vi ta en titt inn i jubilantens hjernebark, og bli med på en reise
gjennom historien til en rekke personer og hendelser som
til sammen utgør fenomenet Pekka svilleløper.
Boken er perfekt for deg som kjenner noen som trener mot noe komplett uoppnåelig,
er generelt desorientert, eller er diagnostisert med
dissoseiative multipple personligheter.
I tillegg er boken en ABC for nesten alt.
- Don Carlos
- Pekka svilleløper
- XnY Forlag
- Format: epub
En liten smakebit fra boken:
Jernbane har helt siden antikken blitt brukt som transportmiddel, særlig i forbindelse med byggeplasser og gruvedrift hvor man skal frakte tung last mellom faste punkter. Både skinner og hjulsett var på den tiden laget av tre, og derfor ofte upålitelige.
Vognene ble trukket av hester eller andre store trekkdyr, som ofte heller ikke var særlig pålitelige. På 1600-tallet begynte man å kle treskinnene med jern for å få mer holdbare spor og mindre friksjon, og begrepet jernbane ble født. Jernbanen slik vi kjenner den i dag, altså som et transportmiddel for mennesker og gods over store avstander, oppsto først etter at man fikk damplokomotiv i slutten av 1820-årene.
Den første lokomotivjernbanen i Norge var Hovedbanen som gikk mellom Christiania og Eidsvoll, som ble påbegynt i 1851 og stod ferdig bare tre år senere. Siden jernbanen tjente landet godt, som man sa på den tiden, var det noen som fikk flertall for å gjøre mer av det som fungerte, og kjørte på. Da de endelig, etter 30 år, tok en pause, stod Grundsetbanen, Kongsvingerbanen, Størenbanen og Smaalensbanen, som i dag heter Østfoldbanen, ferdige, og klare til bruk.
Den svært så hurtige jernbaneutbyggingen krediteres ofte investorer, politikere, ingeniører og bankierer, men sannheten er at det ikke ville gått uten erfarne, og fryktløse svilleløpere.
To stykk jernbaneskinner i massivt jern ligger parallelt ved siden av hverandre med en avstand på 1435 mm, og passer akkurat til avstanden mellom venstre og høyre hjulsett på lokomotivet, eller tåget, som vi sier i dag. Det er dette jernbanefolk kaller sporvidde.
Avstanden er altså 1435 mm, ikke 1420, eller 1450. Da faller hjulene av skinnene, og toget sporer av, og det er en situasjon man prøver å unngå. For å tvinge sporvidden til akkurat 1435 mm, monteres begge skinnene til en stor, tykk trebjelke som ligger i på tvers på bakken under skinnene. Dette gjentas for hver 60 cm, helt til endeholdeplassen. Disse store, tykke trebjelkene kalles sviller, og er ikke bare viktige for jernbanen. De er også helt nødvendige for svilleløpere.
Ingen vet helt hvordan det begynte, men allerede under byggingen av Hovedbanen kunne man observere at arbeidere ofte gikk i skinnesporet, eller på svillegangen, som de kalte det, mens de arbeidet seg framover mot Eidsvoll. Underlaget der sporet skulle gå ble jevnet ut tilnærmet flatt. Koller ble sprengt og høvlet ned, og stein og jordmassen fylt inn i søkk og skar. Områdene på hver sin side av sporet, derrimot, fikk fikk fortsette å være som det var, kupert og ofte vanskelig å bevege seg i. Dette, i tillegg til de nye akkordreglene for skinnegangarbeid gjeldende fra 1852, gjorde at det ble vanligere å se arbeidere løpe opp og ned svillegangen for å få opp akkorden.
Idag er svilleløping en idrett, eller sport, om du vil, men med opphav fra det virkelige liv, på samme måte som spydkast, vanngrav, slegge og fotball. Kjente navn som Rolf «Tåka» Myrmo og Søren «Jointen» Grimstad preget sportens tidligere dager med henholdsvis sølv og 12-plass i OL i Amsterdam i 1928. Jointen var rask, men det var ikke alltid han løp riktig vei.
Denne historien handler ikke om jernbanen, eller arbeidslivet på midten av 1800-tallet. Den har heller ingen ting å gjøre med Tåka eller Jointen. Denne historien handler om en av vår tids ikoner. I lokalmiljøet, og langt hjemmefra. En mann som ikke bare har vunnet det meste som kan vinnes, men også en mann med et stort hjerte for havet, og ikke minst en mann som har stått støtt på barrikadene for idretten han elsker mer enn noe annet. En mann det virkelig står respekt av, kunnskapsrik og bereist, men særlig, med et voldsomt engasjement for Sponvika Svilleløperklubb. Denne historien handler om Pekka svilleløper.
Kommer våren 2023
